"The Norwegian Syndrome"

Is the Norwegian economy really out of the resession? Is the economy recovering or deteriorating? Are the Norwegians facing “Japanese conditions”, or at risk of catching the “Dutch desease”? And was the Central Banks’ rate hike a big mistake? There seems to be more questions than answers. But it’s pretty clear that anything still can happen in the oil based economy of Norway.

“A special economy might develop special problems”

(Article in Norwegian)

oljemynt2

Er norsk økonomi stadig i resesjon? Er vi på vei inn i, eller på vei ut av, en krise? Risikerer vi japanske tilstander eller hollandsk syke? Og har regjeringen brukt mer penger på krisetiltak enn de burde, eller må det enda mer til? Det synes å være flere spørsmål enn svar.

Er det egentlig betydelige tegn til bedring i norsk økonomi?

I sin begrunnelse for å sette opp styringsrenten skriver sentralbanksjef Svein Gjedrem at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet.

De siste tallene fra SSB viser riktignok en økning i norsk industriproduksjon på 2,2 prosent i september.

Men et annen mål for industriproduksjonen her til lands – det som kallesPMI-indeksen – viser derimot at produksjonen avtar.

gdp_annual.jpgPeker nedover

Tallene ser bedre ut nå enn de gjorde for tre til seks måneder siden, men selv om industriproduksjonen her til lands gjorde et lite hopp i september er den stadig ned mer enn 4 prosent i forhold til samme tid i fjor.

Samtidig har bedriftenesordrebøker krympet med mellom 30 og 40 prosent i forhold til for ett år siden.

Det viktigste målet på økonomisk vekst er BNP, (brutt nasjonalprodukt).

BNP-veksten er positiv i tredje kvartal i år, men negativ for året som helhet.

Uten å gå i deltajer rundt BNP-beregningene kan vi slå fast et enkelte sektorer krymper ennå, mens noen vokser, og veksten er i hovedsak skapt av økt offentlig forbruk. (Det vil si; krisepakker).

konkurser.jpgAntall konkurser er så lang i år cirka 4 900, mot 3 900 på samme tid i fjor.

På børsen er det full fest fordi flertallet av børsselskapene har levert resultater som er bedre enn forventet i siste kvartal.

Men i realiteten er de fleste bedriftenes inntekter kraftig redusert i forhold til for ett år siden.

Konklusjonen blir at – selv om mye ser bedre ut – peker pilen fremdeles ned.

korrigert_budjettunderskudd.jpgBruker mer enn vi tjener

Det økonomiske bildet av AS Norge gjennspeiles også i statsbudsjettene.

Forslaget til budsjett for 2010 innbærer en økning på om lag 45 milliarder kroner fra 2009.

Pengene hentes fra oljeinntektene som eller ville blitt plassert i Oljefondet.

Tar vi bort oljeintektene fra regnskapet, har vi et underskudd på budsjettet på nesten 150 milliarder kroner, en økning på nesten 15 milliarder i forhold til inneværende år.

Faktisk har det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet bare blitt større og større de siste årene.

Det skjer samtidig som oljeproduksjonen reduseres kraftig.

Høyst sannsylig bruker nasjonen Norge i øyeblikket mer penger enn den tjener.

ill_arbeidsledighet.jpgTrangt arbeidsmarked

Selv om ledigheten ikke har økt så mye som man hadde regnet med for et halvt år siden, øker den fremdeles.

Det ble 22 000 flere ledige fra mai til august i år – de fleste i aldersgruppen 16 til 24 år.

På bakgrunn av forventningene om en langsom bedring i økonomien, kan de ta tid før disse kommer i jobb igjen.

Det vi si; det blir flere langtidsledige.

Effekter blir – som vi allerede ser i andre land – et større sosialt skille, større forskjell mellom fattig og rik.

3,2 prosent arbeidsledige virker lite sammenlignet med det europeiske gjennomsnittet som nå er kommet over 10 prosent, men det er likevel snakke om flere ti-tusen mennesker.

Hvis vi samtidig tar med at frem mot 2020 vil det bli dobbelt så mange pensjonister per yrkesaktiv, blir bildet enda mer grumsete.

norway-house-prices.jpgNy boligboble

Noe av det mest betenkelige er at boligprisene ser ut til å være på full fart oppover igjen.

Opp 5,3 prosent i andre kvartal og opp 1,8 prosent i siste.

Det økonomiske grunnlaget – fundamentet – for denne prisoppgangen er skjørt.

Både Norges Bank og Kredittilsynet har gitt uttrykk for bekymring.

Det er en utvikling som kan forsterke de negative sosiale effektene, og faren for at en ny økonomisk boble dannes er overhengende.

Bankene her til lands har også oppjustert sine tapsanslag på boliglån for de to neste årene.

norway_debtor_nations_11.jpgPå gjeldstoppen

Det høres merkelig ut, men Norge – et av verdens rikeste land – er også et av verdens mest gjeldstyngede land.

En oversikt som CNBC har laget plasserer Norge på 11. plass på listen over land med mest gjeld per innbygger. Foran land som Sverige, Finland, Tyskland, Spania og Hellas.

USA ligger på 22.plass.

Fra i fjor til i år har vi økt vår gjeld til utlandet fra 1,5 milliarder kroner til 3,1 milliarder.

Den norske utenlandsgjelden utgjør nå hele 199 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt, og hver nordmann skylde i gjennomsnitt 676 000 kroner til utenlandske kreditorer.

global_currency

Kronens kamp

Norge har foreløpig sluppet unna den økonomske krisen med en ganske mild resesjon.

Årsaken er at vi har en unik økonomisk struktur, støttet av store oljeinntekter.

Det finnes ikke andre “Norge-er” i verden som vi kan sammenligne oss med. Derfor er det også veldig vanskelig å vite hvordan utviklingen blir fremover.

En spesiell økonomi kan medføre helt spesielle problemer.

Det som vil spille en avgjørende rolle er verdien på den norske kronen.

Den vil trolig styrkes, noe som kan bli svært ødeleggende for norsk næringsliv. Som kjent får om lag to tredjedeler av norske bedrifter sine inntekter i dollar, disse kan få en alvorlig knekk om kronen blir for sterk.

Kronekursen vil påvirke priser, renter og hele økonomien i en grad som er vanskelig å overskue.

Vi kan også bli utsatt for stor spekulativ handel med norske kroner, særlig om vårt rentenivå blir liggene over gjennomsittet ellers i verden.

Den internasjonale valutahandelen har eksplodert det siste året, mye takket være nye elektroniske handelssystemer som gjør det mulig for alle og enhver å spekulere i dette markedet ved å kjøpe valuta som gir lav avkastning å investere den i valuta som gir høy avkastning (rente).

Denne effekten ser vi allerede i Australia og New Zealand som økte styringsrenten noen uker før Norges Bank.

Norske tilstander

I en undersøkelse som sjeføkonom Carsten Valgreen i Danske Bank gjorde i 2007 peker han på at valutamarkedet er blitt grenseløst og globalt, og at vi kommer til å se at sentralbankenes mulighet til å styre valutakursene og rentenivået blir betydelig redusert.

Valgreen skriver videre at dette gjelder spesielt for små land med åpne økonomier og bruker Island og Latvia som eksempel.

Det er lite trolig at Norge vil lide samme skjebne som Island eller Latvia, men sjansen for at kronekursen styrker seg adskillig mer enn Svein Gjedrem setter pris på er stor.

Den Store Resesjonen” har vært mild i Norge.

Det spørs om ikke ettervirkningene vil by på større problemer.

 

“The Brown Horse – The Impact of The Highly Impossible”

horse-tree

"The Norwegian Syndrome" (also know as a "Brown Horse" event)

0 thoughts on “"The Norwegian Syndrome"

  1. Pingback: Norway’s Prime Minister Fears Social Unrest « Econotwist's Blog

  2. Pingback: Norway’s Prime Minister Fears Social Unrest « Econotwist's Blog

  3. Pingback: C.B.of Norway: “All Banks Must Be Allowed To Fail” « Econotwist's Blog

  4. Pingback: C.B.of Norway: “All Banks Must Be Allowed To Fail” « Econotwist's Blog

  5. Pingback: Norway: Most Banks Fail In Stresstest « Econotwist's Blog

  6. Pingback: Norway: Most Banks Fail In Stresstest « Econotwist's Blog

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s