The Art of Interest

Everything has a price
Image by Qtea via Flickr

 It’s fairly easy to get your old car valued, and there’s surtanly no problems in deciding what a bottle of coca cola should cost. But to figure out the price of money seems to get more and more difficult.  

 

 

“I believe that basically the system is broken and needs to be reconstituted. We cannot afford to have the kind of chronic and mounting imbalances in international finance. So, you need a new currency system.”

George Soros

  

  

Det er en lett sak å få en pris på den gamle volvoen din. Det synes heller ikke å være noe problem å komme frem til hva en liter melk må koste. Men å finne ut hva prisen på en krone skal være virker nærmest å være helt umulig.

 

 

Norges Bank med sentralbanksjef Svein Gjedrem i spissen fikk stor oppmerksomhet onsdag da sentralbanken besluttet å begynne å heve styringsrenten igjen.

Norges Bank er den første sentralbanken i Europa som hever renten igjen etter fjorårets internajonale rentekuttaksjon.

Den store økonomipolitiske debatten i øyeblikket handler om hva som er riktig tidspunkt for myndighetene starte nedbyggingen av de økonomiske stimuleringstiltakene.

Om Svein Gjedrem og Norges Bank har tatt den riktige beslutningen, vil tiden vise.

Som vanlig gjør våre økonomiske fagfolk et forsøk på å spå hvordan tingene vil utvikle seg fremover.

Økonomene diskuterer heftig hva som er en passende pris på penger  – rente – i tiden fremover.

Rentebanen

Den såkalte rentebanen til Norges Bank viser hvordan sentralbanken planlegger å heve renten fremover.

Den ender på 2 prosent ved utgangen av neste år,  og 3 prosent mot slutten av 2010.

Men økonomene i DnB NOR, mener en rente på 2,75 prosent om ett år er mer passende.

(DnB NOR’ comments in English here).

Analytikerne i Danske Bank tipper at den norske styringsrenten vil være 3,00 prosent på denne tid neste år.

(Here’s the danish comments on the decision of the Norwegian Central Bank.)

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet, hevder Svein Gjedrem.

Men faren for inflasjon og prisstigning gjør at han er forsiktig.

DnB NOR holder fast på sin oppfatning om at de andre sentralbankene i verden ikke kommer til å være like rask på labben som Gjedrem, og bremse Norges Banks renteplaner.

DnB NOR-økonomene mener dessuten at den sterke kronekursen og fortsatt svak utvikling i norsk industri vil være med på å holde Norges Banks foliorente nede.

Danske Bank peker på at sentralbankens nye rentebane legger opp til en ny oppjustering enten i desember eller i februar, og at Norges Bank vurderer det som en 50/50-prosents sjanse.

Danske Banks analyse konkluderer med at kronekursen fortsatt ikke kommer til å være så sterk fremover som Norges Bank og DnB NOR reger med, og legger vekt på  at anslaget for økonomisk vekst er oppjustert til mellom 2.74 og 3,00 prosent neste år.

Derfor kan den norske renten bli satt opp mer gradvis og langsom enn det som både Norges Bank og DnB NOR tror.

(Here’s the analysis from Danske Bank before the rate hike).

Krisepakken

Norges Bank skriver i sin rentedom: ”Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg raskere opp enn ventet. Tiltakene i pengepolitikken har, sammen med oljeinvesteringene og veksten i offentlige utgifter, bidratt til å holde aktiviteten oppe.”

(The full report in English here).

Med andre ord: Regjeringens krisepakker til bankene og stimuleringspakken til næringslivet på til sammen rundt 400 milliarder kroner har virket.

Det er ingen håndfaste data som dokumentere sammenhengen med krisepakkene og det lille oppsvinget i økonomien vi har opplevd i det siste.

Krisetiltakene skulle få bankene til å låne ut mer penger, samt skape nye arbeidsplasser.

Økningen i ledigheten har riktignok bremset opp, men forventes å øke ytterligere.

Bankene har heller også lempet litt på kravene når det gjelder lån til næringslivet, men har til gjenngjeld strammet inn overfor vanlige folk.

Kriseopplevelsen

At Norges Bank begynner å heve renten igjen er et signal om at sentralbanken mener krisen er over.

Synet støttes av DnB NOR, men banken tror utviklingen i norsk industri kommer til å bli svakere enn det sentralbanken tror, og at kronekursen ikke neppe blir faretruende sterk.

Danske Bank er ikke overbevist om at den norske økonomien er på full fart fremover igjen, og mener at sjansen for et nytt rentehopp i år er mindre en det Norges Bank antyder.

Blant annet viser Danske Bank til at Norge er et av de få land i Europa hvor den såkalte PMI-indeksen (som indikerer om aktiviteten i industri- og servicenæring vokser eller krymper) fremdeles er under 50.

En PMI-indeks under 50 betyr at aktiviteten er fallende.

Sjeføkonom Tor Steig i Nøringslivets Hovedorganisasjon sier til nettstedet E24 at deler av norsk næringsliv er på vei inn i en krise, ikke på vei ut.

– Mange har hatt ordrereserver som de har produsert for. Når ordebøkene nå tømmes, samtidig som kronekursen stiger, står disse bedriftene overfor store problemer. Det går lang tid før investeringene i internasjonalt næringsliv øker igjen. Derfor synes jeg Norges Bank avblåser krisen for tidlig, sier han.

Ser vi på antall konkurser ligger det nå på rundt 4 900 så langt i år. Opp fra 3 700 på samme tid i fjor.

konkurser

(Kilde: Proff.no/E24.no)

Maleriet

Ingen kan vel med sikkerhet si at vi er over den verste økonomiske kneika. Til det er det alt for mange ukjente faktorer inne i bildet.

Som finanseksperten Espen Gaarder Haug påpeker:  – Politikere og sentralbankene trenger griseflaks om alle tiltakene de har satt i gang faktisk skulle vise seg å være akkurat passe posisjonert til å få økonomien på fote igjen uten at det blir betydelig bileffekter som for eksempel sterk inflasjon. Haug mener ellers det ikke er usannsynlig at vi får en ny nedtur, en såkalt ”dobbbeldipp”.

For å oppsummere: Arbeidsledigheten stiger, prisene på både varer og boliger stiger, både husholdningenes og landets samlede gjeld øker, samtidig ser det ut som om problemene i næringslivet forsterkes.

Det er pussig at økonomene har en så vidt forskjellig oppfatning av helsetilstanden i norsk økonomi.

Rentekunsten

Å fastsette en lands rentenivå er en meget spesiel kunstart som Meget spesiell først og fremst utøves av sentralbankene.

Men politikerene vil gjerne ha en finger med i spillet. Det gjør ikke øvelsen lettere.

I lys av ekspertenes tidligere prognoser blir også denne ukens debatt om hva en krone egentlig bør koste om ett år ganske latterlige.

Det er ingen ting som tyder på at usikkerheten og risikoen i verdensøkonomien er blitt særlig mindre det siste året, snarere tvert i mot.

Dagens elektroniske penger er egentlig et uhyre komplisert finansiellt instrument.

Det er den egentlige årsaken til at det nå er nesten like vanskelig å fastsette valutakurser som det er å verdsette som de råtne kredittderivatene som storbankene fremdeles sitter med.

Dermed er det heller ikke mulig å si med sikkerhet hva rentene bør være.

Dette er nok et eksempel på at dagens pengesystem er ”ødelagt”, som investorlegenden George Soros uttrykker det.

(Transcript of Financial Times interview with Mr. Soros here). 

Og et kraftig signal til politikere over hele verden om at tiden er inne for å erstatte det med et nytt.

0 thoughts on “The Art of Interest

  1. Pingback: Banks Heading For More Trouble « Econotwist’s Blog

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s