Har noen lest IMF-rapporten?

IMF Headquarters, Washington, DC.
Image via Wikipedia

Det internasjonale pengefondet, IMF, har torsdag lagt frem sin undersøkelse av situasjonen i finanssektoren. I de største mediene blir den beskrevet som et lyspunkt og en bekreftelse på at problemene i bankene så godt som er løst. Er det noen som i det hele tatt har lest rapporten?

 

 

IMF presenterer torsdag sin ”Global Financial Stability Report” der organisasjonens økonomer har analysert den nåværende situasjonen i bankvesenet og kommer med forslag til hvordan man kan møte de kommende utfordringene.

Dagens Næringsliv mener rapporten er et ”lyspunkt” fordi IMF har nedjustert det samlede tapsanslaget for det globale banksystemet fra 4 000 milliarder dollar til 3 400 milliarder.

E24 dekker saken ved å sitere et intervju med Nordea-sjef Christian Clausen som hevder at banktapene har nådd toppen, pent akkompangert av bankanalytiker Tom Svendsen som tidligere jobbet i det avdøde meglerhuset Car.

NA24 får det til at pengefondet ser lavere kredittap fremover, og NRK melder at IMF avblåser finanskrisen.

Saken kunne knapt nok vært snudd mer på hodet. Er det noen som i det hele tatt har lest rapporten?

$1500 millarder mer i tap

Riktignok har organisasjonen nedjustert tapsanslagene, men er ikke fordi tapene blir mindre. Det er bare fordi bankene er begynt å spekulere i kredittderivater igjen og papirer som for noen måneder siden var umulig å verdsette har nå fått en pris.

Nordea-sjefens påstand om at banktapene har nådd toppen står i direkte motsetning til det som kommer frem i IMFs rapport.

IMF skriver at amerikanske banker har nedskrevet 60 prosent av sine anslåtte tap, mens europeiske banker bare har tatt 40 prosent av tapene så langt.

Til sammen har bankvesenet bokført tap for 1 200 milliarder dollar – det gjennstår ennå 1 500 miliarder.

“In this GFSR, we introduce a revised methodology that links macroeconomic developments to credit developments in each region separately, and allows us to project credit deterioration using World Economic Outlook (WEO) forecasts. Although improved, this methodology is subject to considerable uncertainty in view of limitations in the underlying data.”          

førte og forventede tap

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Risikoen redusert, ikke problemene

Det internasjonale pengefondet konstanterer at den systemiske risikoen og stressnivået i bankvesenet er redusert etter at pengemarkedet er begynt å fungere igjen og kredittlinjene mellom bankene er gjennåpnet.

Men IMF understreker at  fallende kvalitet i bankens låneporteføljer fortsatt er et problem.

“Since the April 2009 GFSR, policy actions have reduced systemic and liquidity risks, prompting a substantial narrowing in credit spreads…Nevertheless, the depth of the economic downturn and a still-tentative recovery is weighing on the performance of most asset classes.”

Organisasjonen retter søkelys mot følgende forhold:

  • Det kommersielle eiendomsmarkedet fortsetter å svekkes både i USA og i Europa. Markedet for næringseiendom snur senere enn andre markeder, men forvitringen er nå i full sving.
  • Boligmarkedet er kommet et stykke videre i sin syklus. Presset på boligprisene er begynt å modereres i både USA og Europa, men videre prisfall forventes.
  • Presset på bedriftene har lettet noe som følge av at kredittmarkedet fungerer igjen, men andelen av misligholdte lån har ennå ikke nådd toppen og tapene øker over hele verden.
  • Porteføljene av forbrukslån fortsetter å svekkes samtdig som arbeidsledigheten øker.

 

Når det gjelder europeiske banker utenfor eurosonen. Det vil si; Island, Danmark, Norge og Sveits, anslår IMF at de samlede nedskrivningene her vil bli på 201 milliarder dollar – rundt 1 200 milliarder norske kroner. (950 milliarder på lån, 250 milliarder på verdipapirer).

DnB NOR regner med å ta nedskrivninger for inntil 10 milliarder kroner i 2009 og 2010,

Nordea tar høyde for tap på cirka 13 milliarder norske kroner i år, men regner med noe mindre neste år.

De andre nordiske storbankene opererer med tapsprognoser i noenlunde tilsvarende størrelsesorden.

Det er likevel lagt under anslagene som IMF presenterer i dag på til sammen 1 200 milliarder kroner.

I rapporten anslår pengefondet de europeiske bankens kaptialbehov til cirka 5 350 milliarder kroner i 2009, og cirka 7 000 milliarder kroner i 2010.

 kapitalbehovet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Krafig advarsel

Er det noe IMF ikke gjør, så er det å avblåse finanskrisen.

Tvert i mot er rapporten en kraftig advarsel til både myndigheter og banker om at hvis ikke de fundamentale problemene i næringen må løses innenfor kort tid kan vi stå overfor en økonomisk katastrofe som er enda mer alvorlig enn den som nettopp er avverget.

Risikoen for en finansiell systemsvikt er ikke forsvunnet. Den er bare flyttet fra privat sektor til den offentlig sektor, presiserer IMF.

“Although indicators of sovereign risk are lower than six months ago, the transfer of financial risks to fiscal authorities, combined with the financing burden of fiscal stimulus, has raised concerns over crowding out the private sector and the sustainability of public sector finances.”

Det internasjonale pengefondet mener det er fire spørsmål regjeringene rundt om I verden nå må ta stilling til:

  • Hvilken politikk skal myndighetene føre for å sikre stabilitet og kanalisere tilstrekkelig kreditt til å støtte den økonomiske forbedringen?
  • Når og hvordan skal myndighetene avslutte den ekstraordinære støtten til finanssektoren?
  • Hvor stor er risikoen for uventede konsekvenser av å overføre den private risikoen til de offentlige regnskapene, og hvordan bør den håndteres for å hindre at det undermnerer finansiell stabilitet?
  • Hvordan skal reguleringer og markedskrefter kombineres for å skape et fremtidig finansielt landskap som begrenser oppbyggingen av substansiell risiko for systemsvikt?

utlånskapasitet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det store spørsmålet

Det helt store spørsmålet som tas opp i IMFs rapport er ganske enkelt: Kan det finansielle systemet klare å stille tilstrekkelig kreditt til rådighet for å opprettholde en økonomisk forbedring?

Ifølge det internasjonale pengefondet er svaret – nei.

” The ex ante analysis of credit supply and demand undertaken in this GFSR suggests that, after taking into account sovereign financing needs, credit availability may fall short of even depressed private sector demand in some significant economies. This constitutes a downside risk to the global growth rate embodied in the WEO forecast and indicates that continued policy intervention may be needed to support credit flows.”

IMFs analyse av den finansielle situasjonen er på ingen måte noe lyspunkt. Men heller ikke det motsatte.

Det er en rimelig nøktern vurdering av tingenes tilstand, basert på de (til dels utilstrekkelige) data som organisasjonen har til rådighet.

Først og fremst er det en krystallklar melding til verdens politiske ledere om at det haster med å få ryddet opp i finansmarkedet hvis vi skal unngå et tilbakefall i finanskrisen.

Dersom noen skulle være interessert i å se hva som faktisk står i rapporten fra the International Monetary Fund, så finner man den her.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s