Mysteriet i Chiasso

Mysteriet i Chiasso

Det sies at sannheten er det første offeret i en krig. Vi vet ennå ikke sannheten om de to asiatene som ble tatt med 134 milliarder dollar i kofferten på grensen til Sveits forrige fredag. Kanskje får aldri vite den. Det som er sikkert, er at finanskrisen ikke er over.

To personer av asiatisk opprinnelse ble arrestert i byen Chiasso på den italiensk-sveitsiske grensen 3. juni etter at tollerne fant amerikanske statsobligasjoner til en verdi av 134 milliarder dollar gjemt i en koffert.

134 milliarder dollar er ufattelig mye penger. For å få et bilde, kan du forestille deg følgende:

• Med 134 milliarder dollar ville du vært USAs fjerde største kreditor, etter Kina, Japan og England.

• Hadde nasjoner vært til salgs, kunne du kjøpt Slovakia og Kroatia – og dessuten ha nok igjen til å kjøpe Moldova og Kambodsja.

• Du kunne arrangert tre olympiader.

• Du kunne dekket alle utgiftene til den norske stat i et år.

Ingen private personer eller institusjoner kan håndtere et så stort beløp som dette – kun nasjoner.
Og det er bare to, tre nasjoner i verden, foruten USA, som kan bla opp amerikanske statsobligasjoner for 134 milliarder dollar.

Forutsatt at papirene er ekte.

Dumper dollar?

Det er gitt svært lite opplysninger i saken. Det er ikke fastslått hvor at de to smuglerne hører hjemme, bare at de er i 50-årene og var utstyrt med japanske pass.

Et avgjørende spørsmål er om de amerikanske gjeldspapirene er ekte eller falske.

Spørreundersøkelser på nettet viser at fleste tror statsobligasjonene er forfalskninger. (Om lag 60/40). Men oberst Rodolfo Mecarelli i det italienske finanspolitiet mener. ifølge tyske medier, at de er ekte.

Obligasjonene blir nå undersøkt av italiensk politi og USAs Secret Service. Dersom det er ekte vare, betyr det at en regjering mest sannsynlig står bak det mystiske smuglingsforsøket.

Både Kina, Japan og Russland har gitt signaler om at de ønsker å redusere sin beholdning av amerikanske gjeldspapirer på grunn av den fallende dollarkursen.

Men statslederne vet godt at hvis de dumper milliarder av dollar åpenlyst i markedet, vil det utløse full panikk. Å selge dem i mindre porsjoner via en anonym konto i Sveits, er en måte å kvitte seg med dollarpapirene uten å skape for store bølger.

Om obligasjonene er ekte, vil det være katastrofalt for det amerikanske finansdepartementet. Det vil bety at USA har mistet oversikten over sine utstedte statsobligasjoner, og at pengepolitikken i verdens største økonomi er ute av kontroll.

Hvordan vil det globale finansmarkedet reagere på det, mon tro?

Forfalskninger i omløp?

Det gjør ikke saken bedre om obligasjonene er falske.

Kinesiske myndigheter har satt spørsmålstegn ved sikkerheten til amerikansk gjeld; om USA noen gang blir i stand til å betale tilbake pengene, og om dollarkursen vil holde seg såpass stabil de kommende årene at de ikke endre opp med tap på sine investeringer.

Dersom det er forfalskninger, er ikke Kinas statsminister Wen Jiabao den eneste som vil sette brillene på nesen og ta en ny grundig kikk på obligasjonene sine.

I USA er administrasjonen er i gang med et historisk gigantsalg av obligasjoner for å finansiere underskuddet på statsbudsjett som øker med om lag 200 milliarder dollar i måneden.

Bare mistanken om at det kanskje finnes forfalskede statsobligasjoner i omløp, kan føre til massivt salg av dollarpapirer, sende rentene i USA til himmels og dollaren i rett graven.

Krigføring?

Uansett – bare en regjering (eller diktator) med tilgang til en sentralbanks kunnskap og teknologi kan lage troverdige forfalskninger av verdipapirer som dette.

“Operasjon Bernhard” var navnet på en hemmelig tysk plan under andre verdenskrig som gikk ut på å destabilisere den britiske økonomien ved å overflømme landet med falske sedler.

Tyskerne produserte til sammen falske penger for 134 millioner pund.

I 1989 ble det oppdaget en falsk amerikansk pengeseddel av så høy kvalitet at det praktisk talt er umulig å avsløre. I dag antas det at det er en falsk seddel for hver 10 000 dollarseddel.

Det er fremdeles et mysterium hvem som har produsert den såkalte “superdollaren” . USA har beskyldt Nord-Korea for å stå bak falskmyntneriet for å sabotere amerikansk økonomi, men også Iran, Syria, Kina og kriminelle bander i Russland har vært mistenkt.

I januar 2007 hevdet den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung at “superdollaren” er produsert av den amerikanske etterretningstjenesten CIA for å finansiere hemmelige operasjoner uten å be Kongressen om penger.

Januar 2008 ble denne teorien forsterket i en rapport fra McClatchy Washington Bureau.

Sannheten?

Det har vært påfallende lite omtale av saken i mediene.

Mangelen på informasjon gjør også at konspirasjonsteoriene florerer.

Det er likevel et besynderlig sammentreff at det i mars ble opplyst at det var akkurat 134 milliarder dollar igjen av USAs krisepakke (TARP) på 700 milliarder som ble vedtatt i fjor høst.

Det er neppe Japan som prøver å bølle med USA. Kina sitter på amerikanske obligasjoner for hundrevis av milliarder dollar. Det er ingen logikk i at landet skulle finne på noe som kan rasere sine egne valutareserver. Det samme gjelder for Russland.

Det er ikke utenkelig at Nord-Korea kan stå bak forfalskninger, men selv ikke Kim Il-Sung er så dum at han sender to “bananer i pyjamas” til Sveits -av alle steder – med en koffert proppfull av falske obligasjoner. Er det noe de kan i Sveits, så er det penger.

Er papirene ekte, er det Italia som får jackpot. Silvio Berlusconi kan innkassere 40 prosent av beløpet som straffegebyr i henhold til landets lover. Det er nok til å dekke Italias forsvarsbudsjett i halvannet år. Men Berlusconi er neppe i stand til å skaffe amerikanske statsobligasjoner for 134 milliarder dollar, verken ekte eller falske.

Da gjenstår det bare ett land – USA selv. Eventuelt i samarbeid med Kina eller Japan.

Kanskje tilhører pengene Kina, og at man har prøvd å få dem til Europa for å opprette en investeringsenhet som skulle kjøpe varer fra Kina for å styrke eksporten og landets handelsbalanse.

Kanskje har USA har solgt statsobligasjoner i hemmelighet til for eksempel Japan i flere år for å dekke over at underskuddet på statsbudsjettet er større enn opplyst, fabulerer de mest konspiratoriske.

Når nasjoner tar i bruk metoder som ikke tåler offentlighetens lys, er det som regel i de alvorligste krisetider.

“I krigstid, når sannheten er så verdifull, må den beskyttes av med bodyguard av løgner.” sa Winston Churchill en gang.

Det eneste som er sikkert, er at finanskrisen ikke er over.

Den kan også være i ferd med å forverres.

Reblog this post [with Zemanta]
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s