Uten bakkekontakt

“Practical men, who belive themselves to be quite exempt from any intellectual influence, are usually the slaves of some defunct economist”

(John Maynard Keynes, 1936)

Uten bakkekontakt

Tirsdag presenterte Statistisk Sentralbyrå nye tall som viser at den økonomiske nedturen her til lands forverres hurtigere enn ventet. Men analytikerne spår bedring mot slutten av året og moderat økonomisk vekst neste år. Det er nok et eksempel på økonomenes manglende bakkekontakt.

Det siste begrepet myndigheter og økonomiske eksperter har tatt i bruk for å berolige nervøse borgere er “grønne skudd”.

Det refererer til små tegn på økonomien bedrer seg, for eksempel at renten i pengemarkedet faller eller at boligmarkedet ikke faller er like kraftig som for et par måneder siden.

Det er også en forbausende stor enighet blant de økonomiske ekspertene at bunnen er nådd, og at den økonomiske aktiviteten, både her hjemme og ellers i verden, vil ta seg opp mot slutten av dette året og være positiv i 2010.

Argumentet er først og fremst at effekten av myndighetenes drastiske rentekutt og enorme krisepakker vil begynne å virke.

Men det økonomene ikke klarer å se, er at verdens finansmarked er radikalt forandret og at folks økonomiske adferd nå endrer seg dramatisk.

Logisk kortslutning

Når det gjelder finansmarkedet, som er blodårene i vårt økonomiske system, har det blitt så komplekst og sammensatt at ingen med sikkerhet kan si hvordan de pengepolitiske tiltakene vil virke på sikt.

I øyeblikket bekjempes deflasjon (prisfall som følge av kredittkontraksjon og mindre penger i omløp) ved å pøse på med offentlige midler. Det vil si; skattebetalernes penger.

På verdensbasis er det satt av over 5 000 milliarder dollar til bekjempelse av den økonomiske krisen. Det har riktignok fått pengene til å flyte rundt i systemet igjen, men de flyter ikke dit hvor de trengs mest.

Bedriftene har fremdeles problemer med å få låne penger, resultatene blir dårligere og dårligere, medarbeidere må sies opp og forbruket fortsetter å falle.

Antagelsen om at økonomien skal rykkes ut av den største krisen på 80 år, som har bygget seg opp over flere tiår, i løpet av noen måneder henger ikke på greip.

Ledigheten avgjør

Selv om finanssystemet er verdensøkonomiens blodårer, så er arbeidskraften økonomiens ryggrad.

Både i Norge, Europa og USA er ledigheten på full fart opp. Her hjemme peker tallene mot en ledighet på 6 – 7 prosent, det samme gjelder for EU-området, mens det i USA antas at arbeidsledigheten vil komme over 10 prosent ved utgangen av året.

Det hjelper ikke hvor mye penger man pumper inn i finansinstitusjonene eller hvor store rentekutt og skatteletter som gis.

Økonomien vil ikke komme på fote igjen før bedriftene begynner å ansette folk igjen og privatøkonomien begynner å bli bedre.

Og det kommer ikke til å skje med det første.

Amerikansk økonomi har vært i resesjon siden slutten av 2007, og er det ennå.

I Europa og i Norge er vi bare i begynnelsen av den økonomiske nedturen.

– Vi er inne i en kraftigere nedgangsperiode enn vi trodde. Vi vet ikke hva som ligger foran oss, sier sjefanalytikeren Eric Bruce i Nordea, ifølge Dagens Næringsliv.

De tre brikker

Det er tre “brikker” i dette økonomiske puslespillet som må falle på plass før vi kan slå fast at vi er på bedringens vei.

Først og fremst må økningen i arbeidsledigheten stanses, det betyr at både privat og offentlig forbruk må ta seg opp og boligmarkedet må stabiliseres.

Når det gjelder boligmarkedet har det i det siste kommet enkelte tall som er begjærlig er brukt av både politikere og økonomer som bevis på såkalte “grønne skudd”.

NHH-professor Ola Grytten mener norske myndigheter stadig holder liv i en formidabel boligboble ved hjelp av lave renter, og at boligmarkedet er 25 prosent overpriset.

I USA har boligprisene falt 30 prosent – det forventes en nedgang på ytterligere 20 prosent.

Det betyr i praksis at boligeiernes formue vil krympe betraktelig og kjøpekraften svekkes.

Prognosemakerne tror at folk vil begynne å bruke mer penger når prisene faller og lånene blir billigere.

Men her vil de trolig få seg en ny overraskelse.

Sparesjokk

Folk har nemlig forstått at årsaken til krisen er for mye belåning, og de ønsker å kvitte seg med stadig mer plagsomme kreditorer.

Dette er stikk i strid med tradisjonell økonomisk teori som tilsier at forbruket vil øke dersom man gir folk mer penger mellom hendene.

Det kan synes som om de økonomiske ekspertene ikke har forstått, eller ikke vil forstå, at krisen også har endret folks holdninger og adferdsmønster.

Folk betaler ned gjeld og sparer som aldri før, viser tallene. Og det vi de trolig fortsette med i lang tid fremover.

Forvirrede banksjefer klør seg i hodet og lurer på hvorfor ikke bedrifter og privatpersoner søker om flere lån nå som renten er blitt så lav.

Men psykologi og menneskelige adferd er økonomenes største hodebry.

Det passer rett og slett ikke inn i de tradisjonelle økonomiske modeller og teorier.

Finanskrisen ikke over

Det blir hevdet fra flere hold at det verste er over når det gjelder finanskrisen.

Samtidig øker tallet på konkurser og misligholdte lån.

For bankene er det blitt til en kamp mellom lønnsomhet og nødvendighet av å bygge opp mer egenkapital. Det meste av krisehjelpen til bankene er gått til nettopp det siste.

At renten i pengemarkedet nå har kommet ned på nivåer som ligner på dem vi hadde før alt spetakkelen startet, blir også fremhold som et av de “grønne skudd”.

Men det hjelper lite at markedsrenten har falt når risikopremien på lån (og forsikring av lån) bare fortsetter å øke.

Ifølge Credit Derivative Research Government Risk Index er risikoen forbundet med statlig gjeld i øyeblikket tre ganger så  større enn for ett år siden.

Nasjonene må betale mer for å finansiere sine statsbudsjetter.

Den såkalte tredjepartsrisikoen forbundet med kredittderivater er omtrent doblet i løpet av de siste 12 månedene.

Ingen vet hvem som sitter på de mest eksplosive tapsbombene.

Professor Nouriel Roubini, som var en av de første som advarte mot finanskrisen, mener det amerikanske aksjemarkedet vil falle minst 25 prosent til.

Ingen bakkekontakt

Men de siste to månedene har verdens aksjemarkeder opplevd den heftigste oppturen siden 1930-tallet.

Hovedindeksen på Oslo Børs nådde ny bestenotering for året tirsdag – samme dag som Statistisk Sentralbyrå bekrefter at norsk økonomi er inne i en resesjon for første gang siden 2001/2002.

Det kan virke som om aktørene har mistet en hver form for bakkekontakt.

Noen har kanskje det, og tror virkelig at et mirakel er i ferd med å skje.

Men mye skyldes også prestasjonspress og frykt for å gå glipp av fortjeneste i tilfelle de økonomiske ekspertene som hevder at oppturen begynner i andre halvår 2009 skulle få rett.

God risikoappetitt er egentlig en god ting i en sunn økonomi, men et farlig spill i en overbelånt økonomi på slankekur.

Reblog this post [with Zemanta]
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s