Kammerat Obama

Kammerat Obama

Barack Obamas første 100 dager som amerikansk president blir i disse dager evaluert, vurdert og kommentert av eksperter og analytikere. Dommen er blandet. Men presidenten er mer populær enn noensinne.

Ifølge Financial Times er det i løpet av de siste dagene skrevet om lag 5 000 artikler om Barack Obamas 100 første dager som amerikansk president.

Siden Franklin D. Roosevelt tok over som president under Den Store Depresjonen i 1933 er det blitt tradisjon å gi presidentene en vurdering etter 100 dager i jobben.

De fleste påpeker at han er på tv cirka 23 av døgnets 24 time og er mer aktiv og synlig enn noen annen fersk president har vært.

Det var enorme forventninger til Obama som tok over presidentjobben akkurat da den økonomiske krisen slo knock-out på realøkonomien og arbeidsledigheten i USA økte til over 8 prosent for første gang på 25 år.

Han ble på mange måter sammenlignet med en Roosevelt; mannen som skulle redde nasjonen fra økonomisk katastrofe.

Valgløftene var typisk amerikanske – store og svulstige – men foreløpig kan ikke Obama vise til særlig mange konkrete resultater.

Forfriskende

En beskrivelse som går igjen, spesielt i utenlandske medier, er; “en forfriskende forandring”.

Det som er forandret er egentlig bare at USA nå har en president som ikke er en vandrende provokatør på den internasjonale arena, men har sjarmert så å si alle verdens statsledere med sin tilsynelatende liberale holdning, konstante smil og urokkelige ro.

Man kan gi den mannen en skikkelig lusing og han vil trolig bare fortsette å smile og be deg ta det litt med ro.

Men Obama har så langt ikke gjort mye annet enn å smile og snakke vennlig med lederne i Europa, Asia og Midt-Østen.

Ingen konkrete utspill er kommet fra Det Hvite Hus ennå.

En god start

Flere kommentatorer mener Barack Obama har fått en god start på sin presidentkarriere, men tilføyer at den ennå er mye som må gjøres.

Faktum er at det meste gjenstår å gjøres.

Så langt har Obama fått Kongressen med på å bevilge ytterligere milliarder i krisetiltak og innført en lov som gir ham rett til å beslaglegge bonusene til toppsjefene i bankene som har mottatt krisehjelp.

Planene er mange, men detaljene er vage. “Vi jobber med saken” synes å være standardsvaret fra Obamas talspersoner.

Og det jobbes helt sikker med saken.

Problemet er vel at det stadig dukker opp nye problemer.

Som for eksempel utbruddet av svineinfluensa.

En god jobb

En fersk meningsmåling utført av The Wall Street Journal viser at Obamas populartitet har økt i løpet av de 100 dagene han har vært president.

Andelen velgere som mener han viser gode lederegenskaper har økt fra 44 til 46 prosent, men det er litt færre som ser på ham som en inspirerende og motiverende leder – ned fra 54 til 50 prosent.

Andelen av dem som gir Obama toppkarakter for hans evne til å håndtere den økonomiske krisen har økt fra 25 til 31 prosent.

Alt i alt har han styrket sin posisjon blant den amerikanske befolkningen.

Karisma

Barack Obama har vunnet folks tillit. Først og fremst ved å fremstå som en likandes kar.

Han snakker som store statsledere skal snakke – til folks hjerter – om å avskaffe atomvåpen, få statsbudsjettet i balanse igjen, bedre helsetjenestene, hjelpe bilindustrien med å omstrukutrere produksjonen til mer miljøvennlige biler og få den muslimske verden til å bli glade i USA.

Den Harvard-utdannede juristen vet utmerket godt at det neppe er noe av dette som blir en realitet.

Men det er det folk vil høre.

Flere kritikere har trukket frem det gamle Abraham Lincoln sitatet; “You can fool some people some of the time, but you can’t fool all the people all off the time”.

Og det er nok noe riktig i dette. På ett eller annet tidspunkt, om ikke alt for lenge, må Barack Obama kunne vise til konkrete resultater.

Ellers kan luften hurtig gå ut av ballongen.

Fallgruven

Selv om Obama ikke har skapt en eneste arbeidsplass ennå, og økonomien i landet stadig er like skakk-kjørt, har han likevel fått til noe som er veldig viktig; han har gitt amerikanere flest et nytt håp og ny optimisme.

Det er et avgjørende fundament når resten av jobben skal gjøres.

Og der ligger fallgruvene tetter enn landminene på den israelsk-libanesiske grensen.

Aktørene på Wall Street advarer. Finansminister Timothy Geithners bankplan-blemme i februar satte et støkk i markedet.

Etter å ha bygget opp forventninger om en omfattende, gjennomgripende og Roosevelt-lignende økonomisk redningsaksjon, kom det bare noen diffuse uttalelser om at regjeringen arbeidet med å se på forskjellige ulike løsninger.

Resultatet var et massivt børsfall og tilliten til Obama blant markedsaktørene fikk en alvorlig knekk.

Og fremdeles er det ingen klar løsning på bordet om hva som skal gjøres med de problemfylte bankene.

Tilgangen på kreditt til både husholdninger og virksomheter er fremdeles like vanskelig, om ikke vanskeligere, enn den var før Obama flyttet inn i Det Hvite Hus.

Og usikkerheten i aksjemarkedet er stadig like stor

Bankproblemene kan fremdeles knuse håpet om bedre økonomiske tider for verdens eneste supermakt – og også knuse Obama-regjeringens politiske omdømme både nasjonalt og internasjonalt.

Reblog this post [with Zemanta]
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s