Reglenes marked

Reglenes marked

Det kommer til å bli omfattende endringer i finansmarkedet i tiden fremover. Om det løser finanskrisen er ikke sikkert. Verdens statsledere er enige om å innføre en rekke nye regler. Men også regler har en pris.

Forventningene til at G20-landene skal klare å snu utviklingen i den globale økonomiske krisen er små.

Det er stor uenighet om hvilke finanspolitiske virkemidler som skal tas i bruk, og i hvilken grad. Debatten dreier seg om såkalt kvantitativ lettelse, som i praksis betyr å pøse penger inn i næringslivet, i alt fra banker til bilprodusenter.

I teorien skal det før eller siden få hjulene til å gå fortere.

Problemet er at Japan har prøvd metoden i 10 år uten at særlig effekt.

Slik det ser ut nå, er det opp til hvert enkelt land å føre den pengepolitikken de synes er best.
Hva det vil medføre av bevegelser i valutamarkedet er et stort, fett spørsmålstegn.

Verdens ledere derimot er enige om å innføre nye regler for finansnæringen.

Eller rettere sagt; flere regler.

Intet nytt system

Detaljene er ikke klare, men poenget er å få oversikt over næringen slik at man kan gripe inn når noe ser ut til å gå galt.

Det betyr i praksis full kontroll med omtrent hver eneste transaksjon finansinstitusjonene gjør, også gjennom datterselskaper, partnere, fond og hedgefond.

All verdipapirhandel skal gå gjennom, og godkjennes av, en offentlig godkjent verdipapirsentral.
Det er i grunnen ikke annet enn å innføre de spillereglene som allerede gjelder for alle aktørene i markedet – også i det uregulerte, såkalte OTC-markedet.

Men der har man for lengst funnet nye smutthull.

Hedgefondgrupper

Det er bred enighet om at hedgefondene, som er blant de største aktørene i markedet, skal underlegges de samme reglene som banker og andre finansinstitusjoner. Det vil si; krav om innsyn og krav til sikkerhet.

Et av smutthullene er definisjonen på et hedgefond.

USAs finansminister Timothy Geithner planlegger å sette en grense ved størrelsen på fond som skal registreres som hedgefond.

No problem! Da kutter vi bare hedgefondene opp i flere små, kjører vider med de samme avanserte derivatene, og stadig uten krav til innsikt og sikkerhet.

Derivater er i prinssippet kontrakter, og kan med små justeringer transformeres til mer eller mindre vanlige forretningskontrakter. Dermed er de nødvendigvis ikke lenger verdipapirer og ikke underlagt reglene som rammer lignende produkter, for eksempel kredittbytteavtaler (Credit-default Swaps),

Her er noen utdrag fra et investeringstilbud jeg mottok forleden:

• I ask that you not forward this email to other investors.
• My portfolio is an actively managed LONG/SHORT investment portfolio, made up not only of common stocks — but a full arsenal of investment vehicles.
• As close to “Hedge Fund Investing” as most of us “small fish” will ever get…
• Warning! The SEC doesn’t want most of us mixed up with hedge funds.

Ifølge tilbudet er det ingen risiko og mulighet for inntil 99,4 prosents avkastning per år.

Problemet med spekulative hedgefond kommer ikke til å forsvinne – det skifter bare form.

Hvilket skatteparadis?

Myndighetene vil også prøve å lukke de såkalte skatteparadisene hvor mange holder store formuer skjult.

Heller ikke her er reglene helt klare, men USAs milliardsøksmål mot den sveitsiske storbanken UBS for å ha hjulpet amerikanere med å unndra skatt er et varsel om hva vi kan vente oss.
OECD har offentliggjort en svarteliste over skatteparadiser og varsler sanksjoner overfor de land som ikke vil rette seg etter kravene om innsyn.

En slik taktikk kan fungere i Sveits, på Cayman Islands eller Bermuda, men det er bare noen få av de mange skatteparadiser finnes.

Hva med Uruguay som har verdens strengeste regler for kontoinnsyn? Argentina? Og vil Hugo Chávez i Venezuela rette seg etter pålegg fra erkefienden USA?

Hmm..Skeptisk.

Subprimeselgeren lever

Englands statsminister har tatt til orde for å innføre moralske regler i markedet. Den tyske forbundskansleren vil gjeninnføre samvittighet.

Store ord, men neppe særlig realistisk.

De utskjelte selgerne av subprimelån er i full sving igjen. Nå som rådgivere for dem som trues med tvangssalg fordi de ikke klare å betjene boliglånet de samme rådgiverne solgte dem for noen år siden.

Forrige uke ble en tidligere subprimeselger dømt for 36 tilfeller av grovt tyveri etter å ha solgt rådgivningstjenester til desperate familier med betalingsproblemer til en pris av 2 500 dollar i forskudd og deretter 2 000 dollar per måned.

Det eneste boligeierne har fått er en halvtimes PowerPoint-presentasjon.

Dette er en trend man seg flere steder, spesielt i USA. I California har myndighetene lukket og anmeldt 27 rådgivningsselskaper i løpet av perioden fra 1.februar til midten av mars.

Det dummeste man kan gjøre er å prøve å styre et globalt finansmarkedet med regler baser på moralske verdier. Hva som er moralsk riktig eller galt er avhenging av mange ting; politiske holdninger, religion, kultur, etc.

Det som er moralsk og rettferdig i ett land, kan være fullstendig uakseptabelt i et annen. I muslimske land er for eksempel renter umoralsk og forbudt.

Pengen flyter dit hvor de gir best avkastning, uansett.

Bonussirkuset

Raserier som har oppstått i forbindelse med toppsjefers bonusordninger – både i USA og her hjemme – er forståelig.

Det virker både grådig og uforsvarlig for oss vanlige folk som sliter for å tjene noen hundre tusen kroner i året, mens enkelte toppsjefer får millioner selv om selskapene deres går med dundrende underskudd og må ha hjelp fra det offentlige (oss skattebetalere) for å overleve.

I noen tilfeller er det absolutt en berettiget harme, men problemet er at de reglene som ligger på bordet om tak på lederlønninger bare vil gjelde for virksomheter som har mottatt krisehjelp, eller som er så store at en konkurs vil medføre kollaps i hele finanssystemet.

Det kan i praksis føre til svekket konkurranseevne om de beste lederne for noen av våre viktigste bedrifter og finansinstitusjoner.

Nå ser det likevel ut til at storbankene har funnet en måte å løse dette på også.

Bank of America planlegger å øke de ordinære lønningene med inntil 70 prosent.

I Europa har Credit Suisse løst problemet med å gi ledelsen 80 prosent av sine opprinnelige bonuser i såkalte råtne lånepapirer. En ordning som flere andre banker vurderer.

Disse gjeldspapirene, som per i dag er nærmest uomsettelige, har mistet 65 prosent av det pålydende verdi.

Men med USAs planer om å subsidiere dem som kjøper disse papirene for å gjenopplive markedet, vil de ganske hurtig stige i verdi.

Ifølge Herald Tribune vil en banksjef som får en bonus tilsvarende 500 000 dollar i sammensatte gjeldspapirer om et par år kunne selge disse igjen til 80 prosent av den opprinnelige verdien. Det gir en fortjeneste på 1,4 millioner dollar. Om verdipapirene kommer opp på sin opprinnelige verdi igjen, vil bonusen være verdt 2,7 millioner.

Til tross for tøffe tide blomstrer kreativiteten i finansbransjen.

Markedets regler

Det er både fornuftig og riktig å kreve at all verdipapirhandel foregår i åpenhet på en offentlig handelsplass.

Fra et sosialdemokratisk ståsted er det også riktig å forlange at alle betaler sin skatt, og på bakgrunn av det som er den herskende moralske holdningen er det også legitimt å sette lokk på lederlønningene.

Men markedet er nå engang slik at det automatisk motarbeider alt som begrenser evnen til å gjøre fortjeneste. Nye krav til sikkerhet og kapitalreserver vil gjøre nettopp det og markedet vil finne mottrekk.

Det kan lett utvikle seg et sort marked for derivater.

Kampen mot skatteparadisene kan bli en lang og kostbar affære som vil bli påføre på skattebetalerne en ekstra regning, samt øke den politiske spenningen mellom nasjoner.

Fremveksten av bank- og finansvirksomheten på internettet vil fortsette å øke, og nye skatteparadiser vil skapes.

For de store aktørene i markedet handler det egentlig ikke så mye om penger, men mer om et maktspill.

Eller som multimilliardæren Donald Trump skriver i sin bok “Art of the Deal”:

– Penger har aldri vært noen stor motivasjon for meg, det er bare en måte å telle poeng på. Den virkelige spenningen ligger i selv spillet.

Reglenes marked

Det er dessverre også en illusjon at politikere er nøytrale, upåvirkelige og alltid prioriterer borgernes beste.

I USA er det over 17 000 lobbyister, de fleste tidligere politikere som kjenner medlemmene i Senatet og Kongressen personlig.

I Brussel er det til sammenligning 15 000 lobbyister, og 2 600 interessegrupper har eget kontor i EU-hovedstaden.

Finanssektoren er klart den største lobbyisten – både i EU og USA.

Hedgefondbransjen bidro med 11 millioner dollar til Barack Obamas presidentkampanje i 2008, ifølge organisasjonen OpenSecrets. De store kommersielle bankene ga over 17 millioner.

Og de forventer selvsagt å få noe igjen for pengene.

Forrige torsdag da G20-lederne var samlet i London, vedtok amerikanske myndigheter en lovregulering som gjør det mulig for bankene å verdsette sine råtne lånepapirer slik de selv ønsker.

Endringen i regnskapslovgivningen kommer etter intens lobbyvirksomhet fra det amerikanske handelsdepartementet, American Bankers Assosiation og en rekke av USAs og verdens største finansinstitusjoner.

Lovendringen vil gjøre det mulig for banker som Citigroup å redusere tap med mellom 50 og 70 prosent, samt øke overskuddet med cirka 20 prosent.

Tidligere politikere og regnskapsanalytikere sier Financial Accounting Standards Board var under enormt press for å fjerne de gamle reglene, og at de nye vil gjøre det enda vanskeligere for investorer å vurdere hva som skjuler seg i bankenes regnskaper.

– Som å kaste bensin på bålet, sier professor Richard Dietrich ved Ohio State University.

I vårt byråkratiske systemet finnes det et marked for lover og regler.

De har sin pris; som regel en kjent – og flere ukjente.

Reblog this post [with Zemanta]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s