Øko-logisk regnefeil?

Russkaya Pravda is being read to people
Image via Wikipedia

Øko-logisk regnefeil?

Det begynner å bli klart at de matematiske modellene finansnæringen har brukt som grunnlag for lånefesten er fullstendig ubrukelige og en vesentlig årsak til den økonomiske misèren vi nå opplever. Det er de samme modellene forskere bruker når de varsler klimakrise.

Myndigheter over hele verden planlegger å bruke ubegripelig mange penger for å øke aktiviteten i næringslivet, forhindre økonomisk sammenbrudd og massearbeidsledighet.

Flere statsledere har dessuten tatt til orde for at dette er en glimrende anledning til å vri litt på vårt økonomiske system, slik at det blir mer miljøvennlig og mer sosialt rettferdig.

Dessverre ser det ut som at det motsatte er i ferd med å skje.

Sosiale forskjeller øker

Land etter land fyller opp bankene sine med nybakte penger direkte fra sine lokale bakerier (les: sentralbanker) slik for at det kan lånes ut mer penger.

En global aksjon av denne typen mangler sidestykke i historien og konsekvensene er det ingen som i dag har oversikt over.

Men noen tendenser ser vi allerede. Som for eksempel endringer i kredittforetakenes utlånspraksis.

Internasjonalt må de økonomisk svake landene betale høyere rente enn de rike. Hellas betaler for eksempel 3 prosent mer rente på sine statslån enn Tyskland. De fattigste utviklingslandene får knapt låne penger i det hele tatt.

På nasjonalt plan har bankene hevet rentene på lån til bedrifter med stor gjeldsgrad. Det rammer særlig dem i en oppstarts- eller ekspansjonsfase, og det er i hovedsak de stor etablerte virksomhetene som nyter godt av rentekuttene.

Husholdningene blir vurdert etter sin betalingsevne. Det medfører at nyetablerte familier med høy gjeld må betale høyere pris for sine boliglån, flere får betalingsproblemer og boligprisene kan falle ytterligere.

Kredittkortselskapene er begynt å snoke i folks privatliv ved å kartlegge hvordan du bruker kredittkortet ditt, og til hva. Hvis du bruker kortet ditt på det som kalles «tvilsomme kjøp» – som blant annet defineres som slitasjemåler for bildekk, massasjeinstitutt, biljardsalong og ekteskapsrådgivning, ligger du tynt an. Denne informasjonen kan bli brukt til å senke kredittgrensen din, heve rentene eller i verste fall sperre kortet.

Samtidig ser vi en prosess hvor vanvittige tap i finansnæringen veltes over på vanlige folks spare-, skatte- og pensjonspenger.

Forskjellen mellom fattig og rik blir større, og den sosiale krisen forverres.

Myndighetenes dilemma er at for lite stimulans vil ramme hele økonomien så hardt at ingen er tjent med det. For mye stimulans kan ende i at man tar veldig mye penger fra noen, og i tillegg få uante konsekvenser i økonomien.

I øyeblikket ser det ut som at det er det siste som skjer.


math_finance.gif

Finansiell beregningsmodell.

Regnefeil

Den økonomiske tragedien som utspiller seg skyldes – i tillegg til bankenes irrasjonelle låneiver – de kompliserte matematiske modellene som er brukt til å beregne risiko og pris og som danner grunnlaget for å pakking og videresalg av lån.

Disse har vist seg å være omtrent ubrukelige fordi de blant annet ikke kan beregne den mest uberegnelige faktor av alle; den menneskelige.

Men problemet med de økonomiske modellene stikker dypere.

Omtrent alle globale virksomheter bruker tilsvarende dataprogrammer for å forutsi den økonomiske utviklingen, både i selskapet og i bransjen.

Regjeringer og sentralbanker bruker lignende metoder for å fatte sine finansielle og pengepolitiske beslutninger.

Faktisk så er hele dagens pengesystem basert på kompliserte matematiske formler for å fastsette valutaenes verdi. Formler som minner svært mye om dem som brukes for å prise opsjoner og andre finansielle instrumenter.

Ifølge finansekspertene, dr. Espen Gaarder Haug og dr. John Stevenson, kan dette være en årsak til at ingen økonomer forutså finanskrisen, og at tradisjonell økonomisk teori ikke fungerer i «unormale» tider.


generell_finansiell_modell.png

Generell beregningsmodell.

Økopanikk

Det er den samme typen sannsynlighetsberegning klimaforskerne bruker.

Både mennesket og pengesystemet er kompliserte mekanismer, og at klodens økosystem er noe lettere å modellere er tvilsomt. For å si det mildt.

Det er ikke tvil om at vi har alvorlige problemer når det gjelder forurensing og overforbruk av naturressurser, men det kan være grunn til å tvile på metodikken som ligger til grunn for katastrofevarslene om klimaendringer.

Kjernen i klimatrusselscenarioet er den såkalte «hockeykøllegrafen» – en matematisk modell som viser en kraftig stigning i temperaturen de neste årene baset på data som går 1000 år tilbake i tid.


hockeystick_graph1.gif

Beregnet temperaturutvikling.

Ørken eller istid?

Den russiske avisen Pravda har nylig presentert omfattende forskningsmateriale som støtter teorien om at klimaet på jorden forandrer seg i sykluser.

Ifølge den såkalte Milankovich-teorien har temperaturen på jorden nådd en topp og er i ferd med å synke igjen. Ifølge disse studiene, som går en million år tilbake, går vi mot en ny istid.

global_temp_history.jpg

Historiske temperaturer.
earth_temerature_since_1979.jpg

Faktisk temperaturutvikling.

Øko-logikk

«I det lange løp er vi alle døde», sa økonomen John Maynard Keynes som er arkitekten bak dagens blandingsøkonomi.

Hans argumenterer for at et langsiktig perspektiv ikke er brukbart når man skal løse plutselige kriser. Med andre ord er det viktigere å løse de kortsiktige problemene først og ta de andre etterpå.

Vårt problem på kort sikt er den økonomiske krisen og de sosiale konsekvensene av den. Men de økonomiske stimuleringstiltakene i multimilliardklassen er i stor grad rettet mot investeringer i CO2-reduserende prosjekter. Prosjekter som kan vise seg å være bortkastet fordi klimaendringene trolig vil skje uansett. Dessuten er vi tom for fossilt brennstoff om noen tiår, og nye energikilder vil tvinge seg frem med eller uten offentlige krisepenger.

Den sosiale krisen er derimot ingen komplisert matematisk beregning. Den er helt synlig og kan dokumenteres.

Det er avgjørende for å løse den økonomiske krisen at fattigdomsproblemet ikke blir større og at underutviklede land får tilgang til rimelige lån slik at de kan stabilisere sine statsfinanser og betjene sine borgere. I motsatt fall er uro, opptøyer og i verste fall krig den neste fasen i utviklingen.

Med de enorme summene som nå stilles til disposisjon, er det viktig å bruke pengene riktig.

Så gi heller forskerne noen hundre millioner så de kan bli sikker i sin sak med hensyn til klimaendringene, før vi bruker milliarder på CO2-tiltak.

Reblog this post [with Zemanta]
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s